Strømprisene hopper opp og ned, og mange boligeiere sitter med det samme spørsmålet: hvordan kan jeg bruke mindre strøm uten å miste komfort? Det er her energieffektivisering kommer inn. Kort forklart handler det om å bruke mindre energi for å oppnå samme (eller bedre) resultat. Tenk på det som å gi huset en boblejakke – varmen holder seg inne, kulda holdes ute, og du merker forskjellen på strømregningen.

I Oslo, Asker og Bærum har vi de siste årene sett en økende interesse for slike tiltak. Ikke bare fordi folk vil spare penger, men også fordi klima og bærekraft blir viktigere. Og la oss være ærlige – det føles bra å ha et hus som både er billigere å bo i og mer miljøvennlig.

Hva er de vanligste tiltakene?

• Etterisolering av vegger, tak og gulv: Reduserer varmetapet dramatisk. Mange gamle hus fra 50- og 60-tallet lekker varme som en sil. Med ny isolasjon kan forbruket kuttes med opptil 30 %.
• Skifte vinduer og dører: Gamle vinduer med høy U-verdi slipper ut mye varme. Nye vinduer med U-verdi under 0,8 gir merkbar forskjell.
• Tetting av luftlekkasjer: Små sprekker og utettheter kan stå for 15–20 % av varmetapet. Enkle tiltak som tetningslister eller blåseisolering kan ha stor effekt.
• Varmesystemer: Luft-vann eller væske-vann varmepumper gir mye varme for lite strøm. Kombinert med isolering gir dette en enorm gevinst.

Hvor mye kan du faktisk spare?

La oss bruke et eksempel: en enebolig i Lommedalen, 160 m², bygget på 70-tallet. Uten etterisolering bruker den rundt 28 000 kWh årlig på oppvarming. Etter isolering av vegger og tak, samt bytte av vinduer, falt forbruket til 18 000 kWh. Med strømpris på 1,50 kr/kWh snakker vi om en årlig besparelse på 15 000 kroner. Det blir 150 000 kroner på ti år – og det er uten å regne prisstigning.

Og vi ser det samme i Asker. En kunde på Nesøya som etterisolerte yttervegger og tak sparte nesten 20 000 kroner første året. Huset ble varmere, og verdien på boligen økte samtidig på grunn av bedre energimerking.

Hvilke støtteordninger finnes?

Det er én aktør de fleste har hørt om: Enova. Men mange vet ikke hva de faktisk kan få støtte til – og enda færre vet at enkelte kommuner også tilbyr egne ordninger. La oss se på de viktigste:

1. Enova-støtten

Enova gir økonomisk støtte til en rekke energieffektiviseringstiltak. De vanligste for boligeiere i Oslo, Asker og Bærum er:

• Etterisolering: Støtte når du etterisolerer minimum 100 m² yttervegg eller tak.
• Vinduer og dører: Støtte til bytte til energieffektive vinduer med U-verdi under 0,8.
• Varmepumper: Luft-vann og væske-vann varmepumper gir støtte, men ikke vanlige luft-luft varmepumper.
• Energirådgivning: Du kan få igjen deler av kostnaden ved å bruke en energirådgiver for å lage plan og dokumentasjon.

Typiske støttebeløp ligger på alt fra 5 000 til 25 000 kroner per tiltak, avhengig av hva du gjør og hvor omfattende det er. Det dekker ikke hele kostnaden, men det gjør det lettere å ta beslutningen.

2. Kommunale støtteordninger

I tillegg til Enova har enkelte kommuner egne ordninger. Disse varierer fra år til år, men i Oslo og Bærum har vi sett støtte til:

• Solcelleanlegg
• Regnvannshåndtering
• Ekstra støtte til isolasjon i bevaringsverdige bygg

I Asker har det vært enkelte prosjekter der sameier og borettslag fikk ekstra støtte for energitiltak. Poenget er: sjekk alltid kommunens nettside – du kan gå glipp av penger som faktisk er tilgjengelige.

Hvordan søker man?

Prosessen er enklere enn mange tror. For Enova gjør du dette:

1. Planlegg tiltaket: Bestem hva som skal gjøres (f.eks. etterisolering av yttervegg + nye vinduer).
2. Velg godkjent entreprenør: Arbeidet må utføres av fagfolk – gjør du det selv, får du ingen støtte.
3. Utfør jobben og dokumenter: Fakturaer, bilder og beskrivelser må lastes opp i søknaden.
4. Søk digitalt: Enova har et eget skjema på nettsiden der du logger inn med BankID.

Vanlige feil folk gjør

• Søker for sent: Du må søke etter at jobben er utført, men innen tidsfristen. Mange glemmer dette og mister støtten.
• Mangler dokumentasjon: Faktura og bilder er påkrevd. Uten dette blir søknaden avvist.
• For lite areal: Etterisolering av 50 m² vegg gir deg ingen støtte – Enova krever minimumsgrenser.
• Feil tiltak: Luft-luft varmepumper gir ingen støtte. Mange tror de gjør det og blir skuffet.

Vi anbefaler alltid å sette av tid til å fylle ut søknaden grundig. Eller enda bedre – få oss til å hjelpe deg. Vi kjenner systemet og vet hva som kreves.

Navn

Telefon

E-postadresse

Adresse

Hva kan vi hjelpe deg med?

Send inn din henvendelse!