Du har kanskje kjent det selv: kalde gulv på vinteren, trekk fra veggene, eller en strømregning som nesten tar pusten fra deg. Mange boliger i Oslo, Asker og Bærum ble bygget i en tid da isolasjon nesten var et fremmedord. På 50-, 60- og 70-tallet var standarden helt annerledes enn i dag. Resultatet? Hus som lekker varme som en sil. Og det er nettopp her etterisolering av hus kommer inn.
Etterisolering er rett og slett å legge til ekstra isolasjon i vegger, tak eller gulv på en eksisterende bolig. Du kan tenke på det som å gi huset en tykk boblejakke. Varmen holder seg inne, kulda holdes ute, og du får et mer behagelig inneklima – samtidig som du sparer penger på strøm.
Hvorfor er etterisolering så effektivt?
Varme stiger, og hus uten tilstrekkelig isolasjon mister enorme mengder energi gjennom tak, vegger og gulv. Det betyr at du betaler for å varme opp luften – som deretter lekker ut. Etterisolering stopper dette varmetapet. Gevinsten merker du både på strømregningen og på komforten i huset.
Hvem har mest å vinne?
Gamle hus. Spesielt de bygget før 1980. Mange av disse har lite eller ingen isolasjon i ytterveggene. I Asker har vi sett hus fra 60-tallet der veggene hadde bare 5 cm isolasjon – mens dagens krav tilsvarer 25–30 cm. Det er som å gå i tynn sommerjakke midt på vinteren.
Hvor mye kan du spare?
En enebolig fra 70-tallet på 160 m² bruker gjerne 25 000–30 000 kWh årlig. Etterisolering av vegger og tak kan kutte forbruket med 7 000–10 000 kWh. Med strømpris på 1,50 kr/kWh snakker vi om 10 000–15 000 kroner spart – hvert år. Over ti år betyr det 100 000–150 000 kroner. Vi har sett kunder i Lommedalen, Nesøya og Røa som har spart enda mer, fordi husene deres hadde ekstremt dårlig utgangspunkt.
Hvor bør du etterisolere?
Etterisolering kan gjøres på flere steder i huset, men effekten varierer. Her er de mest lønnsomme områdene:
- Yttervegger: Her forsvinner mye varme. Etterisolering av vegger gir stor effekt, spesielt hvis du uansett skal bytte kledning.
- Taket: Varm luft stiger. Har du et loft med dårlig isolasjon, er det nesten som å fyre for kråka. Etterisolering av tak kan gi umiddelbar gevinst.
- Kjeller og gulv: Kald kjeller eller betonggulv? Etterisolering her gjør underverker, både for komfort og for strømregningen.
Hvordan gjøres etterisolering i praksis?
Det avhenger av hvor i huset du isolerer:
- Vegger: Den mest effektive metoden er å fjerne gammel kledning, legge på ny isolasjon, vindsperre og luftespalte – og så montere ny kledning. Dette gir både pen fasade og bedre isolasjon.
- Tak: Ofte legges ekstra isolasjon på loftsgulv eller mellom sperrene. Mange velger å kombinere med ny taktekking.
- Kjeller: Her kan vi bruke løsninger som innvendig isolering med plater eller utvendig isolering med fuktsikre materialer.
Hvilke materialer brukes?
Det finnes flere typer isolasjonsmaterialer, og valget avhenger av behov og budsjett:
- Mineralull (Glava, Rockwool): Klassisk valg, god isolasjonsevne, relativt rimelig.
- Blåseisolasjon: Perfekt for hulrom og vanskelig tilgjengelige steder. Rask montering.
- Skumisolasjon: Gir høy isolasjonsevne og tetter godt, men er dyrere.
- Miljøvennlige alternativer: Treull, cellulose og andre naturmaterialer blir stadig mer populære.
Hva koster det å etterisolere?
Prisene varierer med metode, materialvalg og hvor omfattende jobben er. Her er typiske nivåer vi ser i Oslo, Asker og Bærum:
- Etterisolering av yttervegg: 2 500–3 500 kr/m² (inkludert ny kledning).
- Etterisolering av tak: 1 800–3 000 kr/m².
- Kjellerisolasjon: 2 000–3 000 kr/m².
En enebolig med 150 m² fasade vil typisk koste 350 000–500 000 kr for etterisolering og ny kledning. Ja, det er penger – men investeringen betaler seg tilbake i form av lavere strømregninger og økt boligverdi.
Eksempler
- Oslo – Røa: Enebolig fra 1958. Etterisolering av vegger og tak ga 30 % lavere strømforbruk. Huset gikk fra energimerke E til C.
- Asker – Nesøya: Villa fra 70-tallet. Kombinert etterisolering og ny kledning. Strømregningen sank med 18 000 kr i året.
- Bærum – Jar: Rekkehus med kald kjeller. Etterisolering av grunnmur og gulv fjernet kaldras i stuen og ga merkbart bedre komfort.
Etterisolering av boligen din kan redusere varmetap, øke komforten og spare deg for betydelige energiutgifter samtidig som du bidrar til en mer miljøvennlig hverdag.
Redusere energikostnadene: Etterisolering bidrar til å redusere varmetap, noe som kan gi betydelige besparelser på strømregningen. Mindre varme trenger å produseres, noe som også minsker strømforbruket.
Øke komforten: Et godt isolert hjem gir et jevnere inneklima, holder varmen om vinteren og kjøler bedre om sommeren. Du slipper trekk og kalde rom, og oppnår en mer behagelig bolig.
Forlenge boligens levetid: Ved å etterisolere kan du også forhindre fuktproblemer og muggdannelse, som kan skade både bygget og innemiljøet. Dette forlenger levetiden til boligen din og kan redusere vedlikeholdskostnader på sikt.
Øke boligens verdi: Et energieffektivt hjem er mer attraktivt på markedet. Potensielle kjøpere ser etter boliger med lavere driftskostnader og godt inneklima, noe som kan øke boligens salgsverdi.
Bidra til et bedre miljø: Ved å redusere energiforbruket i hjemmet, reduserer du også ditt karbonavtrykk. Etterisolering er et viktig skritt mot å gjøre boligen din mer miljøvennlig og bærekraftig.
Disse fordelene gjør etterisolering til en smart investering for både lommeboken og miljøet.
etterisolering, etterisolere hus, isolasjon yttervegg, isolasjon loft, energibesparende tiltak, etterisolering av loft, energikostnader, miljøvennlig isolasjon, kjellerisolasjon, isolasjon priser, bolig etterisolering, innvendig isolasjon, isolasjon mineralull, isolasjon cellulosefiber, isolere yttervegger, energisparing isolasjon, bo komfort, fagfolk etterisolering, etterisolering Oslo, pris etterisolering, kostnad isolasjon, ventilasjon etterisolering, isolasjon tak, isolasjonseffekt